jonchristianogvegardpaatur

Startpunkt: Berg
Endepunkt: Snåsa

Lengde: 169km
Sykkeltid: 8t 4m
Gjennomsnitt: 20,5km/t
Maksfart: 64,4

Værforhold: Sol, litt skyer utover kvelden

Denne morgenen startet verst mulig da vi fant ut at vi var tomme for brød og at ingen butikker åpnet før klokken 09:00. Vi hadde siktet oss inn på å rekke en ferje klokken 09:30 og beregnet at vi trengte en time for å rekke denne. Vegard visste råd og stakk sliksågodt innom en parkert campingbil. Hyggelige mennesker ble redningen, frokosten ble fortært og vi rakk ferja ved Vennesund. Christian, som er vår nye kartleser, klarte å føre gjengen forbi et kryss hvor vi egentlig skulle ta av til rv 771. Dette rodde han seg fint ut av når vi fant ut at den nye ruten var kortere enn den opprinnelige ruten.

Endelig nådde vi også fylkesgrensa, Nord-Trøndelag var et faktum, Nordland var ute av Soga. Jon Anders ville forevige dette øyeblikket med et bilde og fant ivrig frem selvutløserfunksjonen. Dette burde han ikke ha gjort. 5 km senere, da vi nådde neste bensinstsjon fant han nemlig ut at kameraet lå igjen ved fylkesgrensa. Hell i uhell, en buss som skulle nordover ville gjerne ha gratispassasjerer et par kilometer, kameraet ble funnet ved veikanten, før en hyggelig bilist som skulle sørover igjen plukket opp den lettede østlendingen. 

Vi peiste på, men etter snaua 9 mil begynte noen å få kjenning i rumpepartiet, men etter en diskusjon fant vi ut at vi skulle satse på å komme oss til Snåsa, 6 mil ekstra og satse på Trondheim neste dag, i stedet for dagen etter som var den opprinnelige planen. Mer eller mindre tomme for overskudd karret vi oss langs den dørgende kjedelige E6-en og kunne endelig slå opp lavvoen ved en veikro. Etter å ha gledet oss over at det vår gåavstand til toalettet og fortært skuffelson over at det ikke var dusj der allikevel, sovnet hele gjengen mer eller mindre momentant da vi hadde inntatt soveposen. Vi var SLITNE!

Siste dagen før Trondheim! Det ventet oss bare 18 mil sykling før vi kunne få slappe av i et hus, seng og dusj. Dette skulle vise seg å bli tungt. Vi hadde klokka på 08.00, men denne morgenen ble slumrefunksjonen vår beste venn! 

Trøtte i trynet, slitne i kroppen begynte vi på de første 5 milene av etappen. Mot Steinkjer. Her skulle Jon Anders få rettet opp bakhjulet sitt, og Vegard og Christian oppdatere bloggen. I duskregn ankom vi biblioteket, og varme, tak og datamaskiner ble mye mer fristende enn å hive seg på sykkelen igjen. Timene gikk raskt. 

Klokka var blitt nærmere fem når vi endelig hadde komt oss på sykkelsetet igjen, og under leting etter et toalett kom vi tilfeldigvis over TOGSTASJONEN! Fristelsen ble ALTFOR stor, og en time senere satt vi i hvert vårt sete på jernbanen i retning Trondheim. Vi var godt slitne og motivasjonen var kanskje ikke den beste, og vi valgte derfor denne "lette" løsningen for ikke å ødelegge resten av turen vår. 

I Trondheim ble vi møtt av Andrea, Simen, Øyvind og Cecilie, som bor i kollektiv sammen med vår kjære husvert, Cathrine! (Christian sitt søskenbarn). Cathrine satt nemmelig på nattbussen på vei til Trondheim! 

Etter noen runder med kort (president), noen pizzaer, en film eller to, gikk vi til sengs med visshet om at vi dagen derpå kunne sove så lenge vi bare ønsket!!! DEILIG! 

Vegard glømte appropo sykkelhjelmen sin på toget! Christian også. 

Da var vi VELDIG klar for en hviledag. Vegard var først oppe, kl.09.45. Så spratt Jon Anders opp, og sist (ikke uventet) kom Christian. For å si det kort og greit, Christians frokost ble Vegards lønsj!

Vi reiste til Tr.heim City. Jon Anders og Vegard gikk ned på togstasjonen, for å finne hjelmen til Vegard. (Jon Anders hadde faktisk syklet ned til togstasjonen kvelden før for å lete, men uten hell. Vegard mener at han er verdens greieste venn!) På hittegodset fant vi hjelmen, og jubelen brøt løs. Vi feiret dette med å ta oss et cafebesøk i noen timer, mens vi ventet på at klokken skulle bli 18.00. Vi hadde nemlig bestilt kinobilletter til den nye Harry Potter filmen. Vegard var i hundre og ti! Endelig, fem dager etter premieren!

Vi er vel alle enig om at hviledager er viktig. Det er rett og slett ferie i tr.heim! Oyeah! Trioen har det kjekt sammen, og vi gleder oss til å sykle videre, mot Lillehammer. Det eneste negative er at det er meldt litt regn de neste dagene. Jaja, vi får ta fram regnklær!

Og ja, til sist vil vi bare si at kommentarer på bloggen gir oss mye MOTIVASJON. Konge om du sender oss en hilsen, eller lurer på noe, så svarer vi her på bloggen!

Det var selvfølgelig veldig kjekt at Thor og Edvald vant dagen TdF! Det gav motivasjon for Norge på langs, som seff er tøffere enn TdF! 

Startpunkt: Ørnes
Endepunkt: Nesna

Avstand: 148km
Gjennomsnitt: 20km/t
Maksfart: ?
Sykkeltid: 7t 20m
Værforhold; Sol :)

Vegard stod opp tidlig for å reise på verksted. Han syklet bort, og snakket med de ansatte der. Svein het han, en hyggelig kar. Han satte igjen hele bygda på hodet for å få fikset sykkelen. På Sport1 hadde de ikke sykkelhjul, eller de rette eikene/spilene vi trengte. Han Svein ringte rundt, men uten hell. Klokka tikket og gikk. halvti bestemte vi oss for å gjøre det beste vi kunne, og Jon Anders kom i en reserfart for å hjelpe Svein, (som er proff sykkel mekaniker). Jon Anders var med fram til 09.55, da syklet han tilbake til Christian. Hjulet var ikke ferdig. 20.min til ferja gikk. Jon Anders og Christian tok bagasjen til Vegard med til ferjekaia, itilfelle han skulle rekke det. Minuttene gikk. kl10.14 hadde vel Christian og Jon Andrs git topp håpet, og belaget seg på en dag i Ørnes. Men så, ut av det blå, kom Sveins bil. Men Vegard inni, og en sykkel bak. Vi rakk det! Akkurat! Og Svein hadde bestilt nytt hjul til Vegard, som skulle hentes i Sandnessjøen.

Det var sol og sommer, så vi syklet i baroverkropp. Digg, synest vi, men vi er ikke så sikker på om alle bilistene syntes det! Jaja. Ferjedagen var det også. Vi syklet, og tok ferjer. En ting vi kan melde om ferjene i Nord-Norge, er at de er dårlig på rutetider. I alle fall de vi har god tid til. Samtlige ferjer vi har hatt god tid til, har gått mye seinere enn de skulle, så vi har ventet lenge. Mens de vi har dårligtid til, de går presist, eller kanskje litt før. Supert! Kunne ikke noen fra vestlandet reist opp og gitt dem et ferjekurs?!?

Før endemålet, måtte vi sykle en lang fjord. Det vil si, mye sykling, uten å bevege seg lengre sør. 5mil med sykling, og vi var komt 2km lengre sør. Kjempe greie!

Før Nesna, hvor vi skulle campe, var det en bratt stigning. Her ble det et rotteres. Vegard følte seg i form, og ville vise at han kunne sykle fjell også. Han gasset på, men Jon Anders tok opp jakten. Christian tok det med ro, pga av knet (sa han). På et skilt stod det at stigningen var på 3km. Dette trodde Vegard. Og etter 2,5 km prøvde han seg på et lite rykk. Dette lyktes ikke. Jon Anders reagerta, og lå forran. Stigningen var på nesten 8km. En hard bakke. Jon Anders vant, så kom Vegard, og så Christian. Vegard var godst fornøyd, etter at han hadde slått en skadet Christian i et bakkeløp. Jon Anders var kry som en hane.

DA vi nermet oss Nesna var vi klare for en ny spurt. Spurtene vet vi aldri når begynner. Vi vet bare at stedskilet er målet, men hvor det kommer aner vi ikke. Vegard får aldri med seg skiltet (sier han), og det gjorde han ikke denne dagen heller. Mens Jon Anders og Christian havnet i en spurt duell. Jon Anders vant, kry som aldri før, og sendte sms til Øyvind (bror).

I Nesna fikk vi TdF oppdatering fra Nils (bestefar til Vegard) og Øyvind (bror til Jonna). Det setter vi stor pris på!

Sol og sommer!

Startpunkt: Bodø
Endepunkt: Ørnes

Avstand: 124km
Gjennomsnitt: 18,5km/t
Maksfart: ?
Sykkeltid: 6t 38m

Værforhold; regn, vind, og overskyet

Igjen, en god og lang frokost. Denne gangen hadde det nok mye med været å gjøre! Regn og motvind. Ikke akkurat en syklists høyeste ønske. Men ut måtte vi, og opp på sykkelen. De første milene var tunge. Og etter en god stigning var noen av oss bittelitt irritert på vinden ( og de andre). Vi stoppet, tok oss en varm kakao, og skiftet klær. Ut igejn. Regnet hadde gitt seg, men ikke vinden. Det blåste. Over Saltstraumen var det 13m i sekundet med motvind. Not cool!

Denne dagen var preget av taushet. Musikk, og sykling, mot vinden og regnet. Det var egentlig det som skjedde på de knappe 13mil. Da ankom vi Ørnes, hvor det ble spurt. Stemningen innad i trioen hadde også lettet betraktelig, sammen med regnet og vinden. Det ble en flott kveld! Vi spiste mat, drakk hver sin brus, og ble kjent med alle på Coop Prix. Vegard sitt bakhjul var blitt verre, og vi trengte et verksted. De lokale tok tak i saken, og ringte rundt, og fant ut at sportsbutikken åpnet neste dag kl.09.00. Perfekt, for ferja gikk 10.15! Da ville vi nå den utmerket. For neste ferje gikk kl 15.15. Litt sent å begynne dagen da. Så med planen klar gikk vi inn i lavvoen, som vi hadde reist rett utenfor kommunehuset i Meløy.

Hviledag i Bodø. Og det passet egentlig bra, for det regnet ute. Vi sov lenge, spiste en lang frokost. Ida Kathrine var så flink! Rundstykker men mikroopptint laks og roastbiff! Nam;) Etterpå kjørte hun oss inn til byen, for litt shopping. Christian kjøpte seg støttebandasje til kneet, som hadde verket siden Lofoten, og Vegard og Jon Anders kjøpte seg leggvarmere til syklingen. Vegard kjøpte seg også en oppblåsbar pute, ihåp om å få litt mer søvn i lavvoen. Vi spiste på verdens treigeste Big Bite! Hva i alle dager. Hvor lang tid kan en egebntlig bruke på å lage en baggis? Terningkast 1-. Men etter en lang stund med venting, var vi klare. Dette hadde vi gledet oss til. Det var tid for å ta fram badebuksa, vi skulle i Bodø badeland, med velværeavdeling! Oyeah!

For 220,- per pers, bltret vi oss i 3,5 timer med boblebad og ymse badstuer! Etter badingen disket vi opp Wok, og koste oss hjemme hos Ida.

Hviledagen = konge! Ida=konge! Badeland=konge! Big Bite=kronprinsessen av Hellas!

Startpunkt: Svolvær
Endepunkt: Bodø

Avstand: 136km
Gjennomsnitt: 20km/t
Maksfart: ?
Sykkeltid: 6t 40m
Værforhold; regn, vind, og overskyet

Lofoten stod for tur. Det dårlige været fra dagen før hadde blåst bort. Tilbake var sol og sommer. Endelig. Vi syklet fort. Litt for fort? I alle fall måtte vi sette ned tempoe litt, for å få med oss naturen, mente noen. Og det gjorde vi. Vi måtte jo ta oss god tid i Lofoten, og ferja gikk ikke før 19.30. Vi syklet, gikk på en cafè (i et gammelt BD-hus), og stoppet og tok bilder. Etter 7mil på såg vi på klokken. Nei! Den var blitt mye! Litt for mye? Ja. Vi måtte skynde oss. Det var da det begynte, rå kjøret.

Vegard og Christian syklet på. Og det ble luke, det ble mer enn luke må man vel si. Til slutt kunne de ikke se Jon Anders og Pål (som vi syklet med denne dagen også). Vente, eller nå ferja? Nå ferja. Vegard dro, Christian hang på. Men du og du, hvor fint det er i Lofoten. Vegard og Christian stoppet, tok bilder, lagde film. Med ett hadde Jon Anders og Pål tatt de igjen. De rykket på ny, og det ble luke, og for å si det kort og greit, "Slik går nu dagan" (i alle fall denne dagen). Pål hadde nemlig fått problemer med et kne, og litt stive muskler. Jon Anders prøvde å dra han opp, mens Vegard og Christian kjørte tempo noen kilomenter lengre framme. Vegard var i stor form (tro det eller ei Sigrid).

Nå var det drålig tid. Hvor langt var det til denne ferja? Hvor lang tid ville det ta? Vegard og Christian kjørte på, og håpet at Jon Anders skulle rekke ferja. Kl. 19.21 kom Vegard og Christian til ferjekaia, og sa at det kom to til om ei lita stund. "Da må de kjapp sæ, før vi går nu", sa ferjemannskapet. Oi! Heia, heia. Ville de klare det? Minuttene gikk. Ferja var klar til avgang. På minuttet dukket de opp! Og kom seg auukrat med ferja, som skulle frakte oss til Bodø. Om de ikke hadde rukket den, måtte vi ventet i mange timer! Og i Bodø ventet Ida Kathrine med varme senger og pizza på oss, så vi var alle superduperglade da hele trioen kom seg på 19.30 ferja.

Bøde kl. 23.30, ida kl.00.00, og ei god natt med søvn ventet oss, etter en lang og strevsom dag gjennom Lofoten! (PS, vi fikk en del bilder og filmer, som kommer etterhvert!)

Startpunkt: Andenes

Endepunkt: Svolvær

Avstand: 177km
Gjennomsnitt: 23km/t 
Maksfart: 60km/t

Sykkeltid: 7.5 t

Værforhold; regn, vind, og overskyet

Vi våknet til regn. Et dårlig tegn. Hva nå? Kle på seg regnklær var jo et alternativ, og vi gjorde det. Dette skulle jo være den dagen vi skulle sykle langt! Og så regnet det!?! Ikke et bra tegn, men vi syklet på. Andøya var jo paddeflat, og det gikk fort. De neste fem milene hadde vi 24km/t som gjenomsnittsfart, og vi pløyde gjennom Andøya på et par plunk. Hinnøya var next. Her traff vi igjen Pål, vår venn fra Tromsø. Han syklet sammen med oss inn til Sortland, hvor vi skiftet litt klær, og Vegard kjøpte en haug med fiskekaker (nam). Christian hadde kaldeføtter, ikke i biledligforstand, og måtte varme dem opp (de var nesten blå!). Men vi kunne ikke stoppe, vi skaulle sykle langt, koste hva det koste ville. Vi fortsatte. Noen mil etter Sortland tok vi ferja som skulle føre oss over til Lofoten. Endelig, hvile, tenkte vi, helt til vi så at det var 33km til Svolvær, hvor vi skulle campe. Vi syklet lengre, og lengre.

Det var ikke mye å se denne dagen, grunnet det dårige været, så vi ander ikke om Andøya var fin elle ikke. Heller ikke begynnelsen av Lofoften. Men det vi vet, er at vi syklet langt, og fort. Selvtiliten steg, og vi var i Svolvær. Christian vant noen selvlagde spurter (vi ante aldri når de begynte, eller hvor målet var!). Fra Svolvær syklet vi noen kilometer, til vi kom til Lofoten feriesenter. Vi campet, spiste Taco med pål, og dusjet (det var godt etter en lang dag!).

Monsterettapen var unnagjort, nesten 18mil, og vi hadde Lofoten foran oss.

Følg med !

Startpunkt: Fjordbotn camping, Senja
Endepunkt: Andenes

Avstand: 95 km
Gjennomsnitt: 20,5 km/t
Maksfart: 69,1 km/t
Sykkeltid: 4t 34m
Værforhold; Lavt skydekke

Vi skulle begi oss ut på tidenes monsteretappe og begynne tidlig, før 08.00. Jon Anders spratt opp 06.30. Vekkerklokka til Christian og Vegard ringte 06.45, la gå, 06.50, eller 06.55 ihvertfall. De sto ihvertfall opp til slutt. De møtte Jon Anders nydusjet og klar. Vi spiste frokost sammen og Christian var ferdig pakket til avreise 07.59 etter å ha pakket ned lavvoen nesten helt alene. Han frøs, ble pottesur, plugget i øreproppene og sa ikke et ord de første timene av turen da Jon Anders ikke var klar før 08.15. De første milene gikk ellers veldig bra. Kun Vegard hadde litt sykkeltrøbbel da den ene spilen hans (nr 3 så langt) knakk rett av. Christian og Jon Anders konkluderte med at dette skyldtes overvekt. Om det var bagasjen eller Vegard selv som var problemet, er opp til leseren selv å bedømme. Da hjulet var tatt av var skuffelsen stor da vi fant ut at noen (Vegard) hadde mistet reservespilen, mens noen (Jon Anders) hadde gitt den andre vekk til Pål.

Friske og raske etter en dag med hvile fløy milene fram til ferja like raskt som en marihøne flyr etter å ha blitt stanget ned av et vortesvin. Vi hadde gledet oss til pause i 1 og en halv time da vi innså at ferjen var innstilt og at den neste ikke kom før etter 5 og en halv time. What to do. Svaret var like rundt hjørnet. Vegard nappet en pose ut av bagen, hva kunne det være? Dere som kjenner oss vet svaret: Monopoly deal, tidenes spill. I stedet for marathonetappe på sykkel ble det en matathonetappe med det kjente og kjære kortspillet.

Da ferja endelig hadde lagt til kai på Andøya ca klokken 9, fant vi nærmeste bensinstasjon, flørtet litt med betjeningen, spiste og satte opp lavvoen på gressplenen utenfor bensinstasjon. Christian syntes dette blogginnlegget var dritkjedelig og sovnet under akten.