Dag 13, dårlig tid og ferjer!
Startpunkt: Ørnes
Endepunkt: Nesna
Avstand: 148km
Gjennomsnitt: 20km/t
Maksfart: ?
Sykkeltid: 7t 20m
Værforhold; Sol :)
Vegard stod opp tidlig for å reise på verksted. Han syklet bort, og snakket med de ansatte der. Svein het han, en hyggelig kar. Han satte igjen hele bygda på hodet for å få fikset sykkelen. På Sport1 hadde de ikke sykkelhjul, eller de rette eikene/spilene vi trengte. Han Svein ringte rundt, men uten hell. Klokka tikket og gikk. halvti bestemte vi oss for å gjøre det beste vi kunne, og Jon Anders kom i en reserfart for å hjelpe Svein, (som er proff sykkel mekaniker). Jon Anders var med fram til 09.55, da syklet han tilbake til Christian. Hjulet var ikke ferdig. 20.min til ferja gikk. Jon Anders og Christian tok bagasjen til Vegard med til ferjekaia, itilfelle han skulle rekke det. Minuttene gikk. kl10.14 hadde vel Christian og Jon Andrs git topp håpet, og belaget seg på en dag i Ørnes. Men så, ut av det blå, kom Sveins bil. Men Vegard inni, og en sykkel bak. Vi rakk det! Akkurat! Og Svein hadde bestilt nytt hjul til Vegard, som skulle hentes i Sandnessjøen.
Det var sol og sommer, så vi syklet i baroverkropp. Digg, synest vi, men vi er ikke så sikker på om alle bilistene syntes det! Jaja. Ferjedagen var det også. Vi syklet, og tok ferjer. En ting vi kan melde om ferjene i Nord-Norge, er at de er dårlig på rutetider. I alle fall de vi har god tid til. Samtlige ferjer vi har hatt god tid til, har gått mye seinere enn de skulle, så vi har ventet lenge. Mens de vi har dårligtid til, de går presist, eller kanskje litt før. Supert! Kunne ikke noen fra vestlandet reist opp og gitt dem et ferjekurs?!?
Før endemålet, måtte vi sykle en lang fjord. Det vil si, mye sykling, uten å bevege seg lengre sør. 5mil med sykling, og vi var komt 2km lengre sør. Kjempe greie!
Før Nesna, hvor vi skulle campe, var det en bratt stigning. Her ble det et rotteres. Vegard følte seg i form, og ville vise at han kunne sykle fjell også. Han gasset på, men Jon Anders tok opp jakten. Christian tok det med ro, pga av knet (sa han). På et skilt stod det at stigningen var på 3km. Dette trodde Vegard. Og etter 2,5 km prøvde han seg på et lite rykk. Dette lyktes ikke. Jon Anders reagerta, og lå forran. Stigningen var på nesten 8km. En hard bakke. Jon Anders vant, så kom Vegard, og så Christian. Vegard var godst fornøyd, etter at han hadde slått en skadet Christian i et bakkeløp. Jon Anders var kry som en hane.
DA vi nermet oss Nesna var vi klare for en ny spurt. Spurtene vet vi aldri når begynner. Vi vet bare at stedskilet er målet, men hvor det kommer aner vi ikke. Vegard får aldri med seg skiltet (sier han), og det gjorde han ikke denne dagen heller. Mens Jon Anders og Christian havnet i en spurt duell. Jon Anders vant, kry som aldri før, og sendte sms til Øyvind (bror).
I Nesna fikk vi TdF oppdatering fra Nils (bestefar til Vegard) og Øyvind (bror til Jonna). Det setter vi stor pris på!
Sol og sommer!